tirsdag 31. mai 2011

Knekkebrød og pesto

Disse knekkebrødene gir virkelig mersmak. Jeg har aldri gått tom for dem, etter at jeg fant oppskriften på denne bloggen til May Langhelle.
Det at denne oppskriften er så lettvint, er nok en av årsakene til at knekkebrødbaking er blitt så populært. I tillegg er det både sundt og godt. Dersom det fortsatt er noen der ute som ikke har fått med seg denne, så er det på tide å teste den ut!
Jeg har hentet både tekst og foto fra bloggen til May:

Liker du ikke å bake sier du? Helt greitt det. Du kan lage knekkebrød uansett. Jeg vil kalle det røring, smøring og muligens litt klasking. Det går fort, men regn med litt tid i ovnen. Resultatet blir sprøtt godt, for ikke å snakke om hvor imponert folk blir når du spør om de vil smake på hjemmelaget knekkebrød. Denne oppskriften har spredd seg som ild i tørt gress fra sykepleier til sykepleier på intensivavdelingen på Haukeland sykehus. På fritiden gjør de ikke annet nå, enn å røre-klaske-smøre knekkebrød. Her får du oppskriften, de er selvsagt sunne som rakkern, får ikke dette sving på tarmen din, får ingenting det.

Knekkebrød: 
4 dl sammalt grov rug
4 dl havregryn lettkokt
2 dl solsikkekjerner
1 dl linfrø
1 dl sesamfrø
1 ts salt
7 dl vann

Rør dette sammen. (Nei, ingen elting) Klask røra/deigen ut på 2 bakeplater. Så går du over med slikkepott og glatter det fint og jevnt helt ut i kantene. Obs! Viktig at det er ganske jevnt. Del opp med pizzahjul før du steker. 
Varmluftsovn: 180 grader i 50 min. Begge brett i ovnen.
Vanlig ovn: Begge brett inni ovnen, bytt plass på brettene etter halve tiden. Om de ikke er ferdig etter 50 min, la de stå 15-20 min lengre. Eller lengre. Du ser.
Uansett ovn: Sett døra på gløtt og avkjøl knekkebrødene i ovnen når de er ferdig.
Så er det bare å knase i vei! Med ost eller andre godsaker.
( Jeg tok i tillegg å strødde på litt solsikke og sesamfrø på toppen, jeg liker nemlig frø..)


Som godt følge til disse knekkebrødene foreslår jeg en pesto laget på urter fra våre hjemlige breddegrader. Siden jeg har oppdaget at det finnes løkurt på Geitmyra, måtte jeg teste ut denne som en av hovedingrediensene - og jeg syntes resultatet ble anbefalelsesverdig.


Jeg har vel egentlig ikke noe mengdeforhold på urtene, men testet meg frem med en ca 50/50 blanding av løkurt og bladpersille.
Deretter tilsatte jeg litt timian, sar og løpstikke - siden disse tre er mine favoritter.
Urtene og ca 2 dl olivenolje blandes i hurtigmikseren.
Så tilsettes ca 50 g revet Parmesan samt en neve solsikke- og gresskarfrø. La hurtigmikseren arbeide litt igjen.
Smakes til med salt og pepper. 


Ha pestoen på glass, og pass på å ha et tynt lag med olje på toppen. Dette bidrar til holdbarheten og hindrer misfarging.

søndag 22. mai 2011

Mer nesle

 Neslesuppe: (4 porsjoner)

1,5 - 2 l friske nesler
2 ss smør
2 ss hvetemel
1 l buljong/vannet etter forvellingen
1 dl melk
1 dl fløte
grønn pepper
salt
muskat
1 liten bunt gressløk
hardkokt egg

Neslene skylles og forvelles.
Smelt smøret i en kjele og tilsett melet. Rør om og spe med buljong og forvellingsvannet litt etter litt.
Tilsett neslen, og la suppen koke opp.
Bruk stavmikser til å finmose neslen.
Tilsett melk og fløte og smak til med krydder.
Serveres med et dryss nyklippet gressløk, et halvt kokt egg, samt godt grovt brød.

Siden jeg er så godt i gang, fortsetter jeg like godt med denne suffléen, som jeg har laget for første - men definitivt ikke siste gang. Den ble nyyyyydelig!

Neslesufflé:
2-3 l friske nesler
3 ss hvetemel
3 ss smør
3 dl melk
2 dl revet vellagret ost
4 egg – skill plommen fra hviten
salt
pepper
muskat

Neslene skylles og forvelles. Vannet presses ut, og urtene grovhakkes. Stekeovnen varmes opp til 175 °C.
Smelt smør i en kjele og rør inn melet. Spe med melk til en tykk, hvit saus. Kokes i noen minutter mens det røres om. Settes deretter til side og avkjøles noe.
Tilsett eggeplommene, en av gangen, og rør godt om mellom hver. Tilsett osten og neslene, og smak til med krydder.
Stivpisk eggehvitene og vend dem forsiktig inn i røren. Hell alt i en høy, godt smurt ildfast form. Stekes på nederste rille i 40 minutter.
Sufflé serveres rett fra ovnen, da den fort faller sammen ved avkjøling. Serveres gjerne med en frisk salat.

Nesle

I påvente av at egen avling skal spire og vokse, kan jeg på det varmeste anbefale å sanke nesle om våren. Den er faktisk en av våre mest næringsrike urter, proppfull av mineraler og vitaminer - inneholder mer jern enn spinat, og mengder av vitamin A og B.
Neslen er kjent som en gammel legeurt. Uttrekk av bladene ble blant annet brukt som effektiv styrkedrikk, behandling mot anemi og blodrensende middel.
Neslen skal høstes før den blomstrer. Små og ferske toppskudd er best. Kutter du neslen helt ned med jevne mellomrom, kan du høste ferske toppskudd hele sesongen - så løp ut og plukk i bøtter og spann. Men husk å ta med hansker!
Neslen er godt egnet til frysing etter forvelling. Deretter kan du kose deg med supper, paier og alt annet godt du måtte finne på å lage av denne urten.
 
Forvelling
Neslene legges i kaldt vann og skylles godt.
1 ½ – 2 l nesler legges i en kjele med ½ l vann og kokes i 6 – 8 minutter under lokk. Rør om av og til slik at alle urtene blir godt kokt.

Jeg er veldig glad i paier, og derfor starter jeg med denne oppskriften:

Neslepai (paiform, 26 cm i diameter) 

Paideig:
300 g hvetemel/spelt (gjerne tilsatt litt sammalt mel dersom du ønsker en litt grovere pai).
150 g smør rett fra kjøleskapet
½ ts salt
4-5 ss iskaldt vann

Smøret skjæres opp i terninger. Smuldre mel, salt og smør - eller kjør det sammen i en matprosessor. Tilsett iskaldt vann - 1 ss av gangen - til du kan samle deigen til en glatt masse. Dersom deigen blir litt klissete, tilsett litt ekstra mel. Ikke overarbeid deigen.
Pakk deigen i plastfolie og legg den i kjøleskapet i minst en time.
Forvarm stekeovnen til 180 °C.
Kjevle ut paideigen på et godt melet underlag. Den skal være så stor at den dekker bunn og sider i en 26 cm stor paiform. Skjær av overflødig deig. Prikle deigbunnen med gaffel.
Legg et godt krøllet bakepapir over deigen og fyll dette med erter eller ris, for å hindre at deigen mister form under steking. Stekes midt i ovnen i 20 minutter.
Fjern erter/ris og papir, pensle paibunnen med sammenpisket egg og etterstek i 7 minutter.

Fyll:
300 g forvellede nesler, grovhakket
4 egg
200 g revet ost (eks.: Parmesan eller vellagret Jarlsberg)
1 ½ dl fløte
salt
pepper
muskat

Neslene er skyllet og forvellet som tidligere beskrevet, og vannet er presset godt ut av dem. Grovhakk urtene. Bland ingrediensene godt sammen i en bolle og hell alt opp i paiskallet. Stekes midt i ovnen i 20 – 25 minutter. Settes på rist og avkjøles noe før paien tas ut av formen.
Serveres lunken, og gjerne med en salat.



Geitmyra skole- og parsellhage


Geitmyra skole- og parsellhage er en oase på ca 40 mål som ligger i Oslo, bydel St.Hanshaugen mot grensen til bydel Sagene.  Stedet har vært drevet som skolehage siden 1909, men huser i dag også rundt 130 parseller til utleie. Alle kan leie et lite jordstykke på Geitmyra. Ventetiden for å få parsell ligger på rundt tre år.
Jeg startet som lærling i besøkshagen til Oslo og Omegn Økologiske Hagebrukslag for tolv år siden, uten annen erfaring enn den jeg fikk da jeg gikk i skolehagen som ung – og det var lenge siden. Det var derfor mye å lære. Etter noen års fartstid og med en entusiasme som fortsatt hadde bratt oppadstigende kurve, fikk jeg endelig tildelt egen parsell med mulighet til å plante flerårige vekster.

Roser, rips og jordbærplanter var på plass alt første sommeren:










Løkblomstene er en stor oppmuntring under våronna:







Årene på Geitmyra har vært utrolig inspirerende og lærerike. Gleden ved å se direkte resultater av eget jordarbeid har ikke avtatt med årene - snarere tvert imot.
En av de viktigste årsakene til at min motivasjon opprettholdes, er at jeg har begeistrede mennesker rundt meg. Jeg har sjelden funnet så mange ”motivasjonsfaktorer” samlet på ett sted. Dette er kanskje en av årsakene til at stadig nye ildsjeler finner veien til Geitmyra.

Vi er mange som starter vandringen langs gangstiene, lenge før vårsola smelter den siste snøen. Iveren etter å starte våronna er påtagelig. Like viktig er gjensynet med de øvrige parselleiere etter en lang vinter.

Dette var årets første møte med Geitmyra: 















Dette er stemningen en drøy  måned senere:














Drivhuset er tomt, men tydelig klargjort for sesongstart:










Persillen er sådd og spirer villig:














Og så skjer mye på kort tid. 
Drivhuset fylles, og alle vårtegnene er på plass:













Persillen er alt priklet i potter:















Våronn

Planleggingen av årets sesong starter i februar. Da har jeg mottatt frøkatalogen fra Runåberg som tilbyr et godt utvalg av egenproduserte, økologiske frø.
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få et så begeistret forhold til en frøkatalog, men denne er i en klasse for seg. Her kan en lese om de ulike artenes opprinnelse og historie, mulige svakheter og forebyggende tiltak, gode og dårlige naboforhold vekstfamilier imellom, foretrukne jordforhold, samt mye, mye mer. Katalogen er blitt ett av mine viktigste oppslagsverk. I tillegg inneholder den vakre illustrasjoner.


Naboforhold
Det finnes gode og dårlige naboforhold mellom plantefamiliene. Gode naboer (som løk og gulrot) kan gjensidig beskytte hverandre mot skadedyr. 
Dårlige naboer kan hindre hverandres vekst og utvikling. Kjemi mellom plantene kan derfor være like utslagsgivende i planteriket som blant oss mennesker. "Plantepsykologi" er derfor et meget spennende område, og kunnskap om dette er viktig for små blandingskulturer, som parsellhagene ofte er.

Vekselbruk
På parsellens midtfelt praktiserer jeg firefelts vekselbruk. Det vil si at artene vokser på et nytt felt hvert år, og at det tar fire sesonger før en art kommer tilbake til opprinnelig vekststed. Dette gjøres for å hindre at eventuell sykdom fra plantene skal spre seg via jorda og videreføres til neste års planter i samme familie. Jeg sparer også meg selv for en del arbeid. Ikke alle plantetyper er like næringskrevende, og jeg behøver ikke gjødsle disse feltene like mye. Squash, gresskar og sellerirot er blant de mest næringskrevende artene, så disse får rikelig med hestemøkk på sitt vekstfelt.

I år ble egen parsell bearbeidet i påsken:






Jeg må ha gjort en god jobb i fjor, for det var ikke mye ugress å fjerne.
Poteter, bondebønner og setteløk kom i jorda, og ulike rotgrønnsaker ble sådd. Jeg får aldri nok sukkererter, derfor prøver jeg to ulike typer i år.
Duken som ble lagt på skal sørge for lunhet, i tilfelle kjølige netter. I tillegg holder den på fuktigheten samt hindrer uttørring av overflaten, i fall det skulle bli ekstra sterk sol. Så nå er det bare å vanne flittig og vente.