Presentasjon på Matbloggsentralen

Da jeg så at Matbloggsentralen hadde lagt ut sin presentasjon av meg i dag, måtte jeg ned av stillaset en liten tur. De to damene som er opphav til bloggen, er utrolig ide- og initiativrike. I tillegg til sine egne individuelle  matblogger, tar de dette utrolig fine initiativet til å fremheve mange andre norske bloggere.

Jeg anbefaler en tur innom deres sider fra tid til annen, da de har mye å meddele!

Det går mot slutten av oppussing for denne gang. Og godt er det! Skal bli deilig å få gjort rent etter alt arbeidet.

Varmepipa er montert, og så snart jeg har gitt vinduene siste strøket i dag, kan godt kulda komme. Gleder meg til første kosestund foran nyanskaffelsen, med ost og rødvin! 

Da skal det bli litt mer aktivitet på denne bloggen igjen også. Men nå kaller arbeidet meg tilbake - vi sees!

Squash-burgere

Her pusses det opp for tiden, så tankene er opptatt av alt annet enn matlaging. Nå er fokuset på effektiv fremdrift og mat som krever liten tid. Da er det godt å ha blant annet sommerens squash-burgere i fryseren!
Denne oppskriften har jeg hentet fra The pioneer Woman for flere år siden. Den er med andre ord testet ut i flere år, og er blitt en favoritt. Når hagen, i perioder, produserer mer squash enn det er mulig å fortære, er dette en fin oppskrift å ha tilgjengelig.
 

Dette er de to squashtypene jeg har dyrket i år.

Squash-burgere:
1 stor squash

3 fedd hvitløk

2,5 dl  løk

2 dl griljermel

1,25 dl vellagret ost (parmesan)

urter etter ønske (sar, persille)
egg - etter behov

muskat

salt og pepper

olivenolje til steking

Alle mål er ca-mål!

Squash rives og helles i sileklede. Press ut så mye av fuktigheten som mulig.
Plasser squashmassen i en stor bolle. Bland inn finhakket hvitløk, løk, griljermel og revet ost. Tilsett urter etter eget ønske. Jeg bruker sar og persille.
Deretter blandes egg inn, ett av gangen, til massen har fått ønsket konsistens.
Smak til med muskat, salt og pepper.
Stek en test-burger, og juster med egg og krydder, dersom ønskelig.
Serveres med timianstekte potetbåter og salat/dampede grønnsaker.

Det kommer til å ta litt tid før neste innlegg her, men dersom det er av interesse, ligger årets gresskar av typen Connecticut Field til ettermodning. Det er alltid morsom å gi seg i kast med den tilberedningen. Årets gresskar ble ikke stort, men den høsten jeg kunne ta med hjem ett på 27 kg, ble virkelig kreativiteten satt på prøve!

Nypepuré

Jeg priser meg lykkelig over moderne kjøkkenmaskiner, hver gang jeg setter i gang med denne prosessen. Uten et slikt vidunder, hadde jeg aldri gitt meg i kast med dette.

Jeg anbefaler å bruke tykke gummihansker, når en skal gi seg i kast med nypebuskene. 

Årets nyper var kjempefine, til tross for alt regnet i sommer. Muligens nedbøren har skylden for at de var ekstra kjøttfulle og store?

Nyper er som kjent proppfulle av C-vitaminer, faktisk dobbelt så mye som i appelsiner. Det er nok dette som er årsaken til at jeg føler meg som sunnheten selv, når jeg sitter og nyter min puré.

Følgende oppskrift er kun ment som en veiledning, da en kan tilsette mer av både vann og sukker - dersom en ønsker en tynnere konsistens og søtere puré.

Nypepuré:

3 kg nyper

2 l vann

200 g sukker

Nypene renses for stilk og blomst - og skylles.

Kok nyper og vann til nypene er myke - ca 20 minutter. De skal ikke koke i stykker! Nypene jeg plukket var faste, så det er mulig du kan redusere koketiden.

Nypene kjøres gjennom kjøkkenmaskinen, (påmontert moseapparatet) sammen med kokevannet, ved høy hastighet og mens de fortsatt er varme.

Mosen varmes til kokepunktet i en tykkbunnet kjele. 

Tilsett sukkeret og rør til dette er oppløst. Mosen fylles umiddelbart på rene glass, som settes på hodet natten over.

Denne puréen ble tykk i konsistens, slik jeg liker den. Nypene inneholdt så mye sødme i seg selv, at jeg syntes det var mer enn nok med det lille sukkeret som ble tilsatt.

Ostekake med epler

Grenene på epletrærne henger tunge av frukt i år igjen. Geitmyra kan friste med et stort utvalg av gamle epletyper. Aller best smaker de, når de kan spises naturell på stedet. Men jeg fristes selvfølgelig til å lage litt kaker og paier også.

Blant mine oppskrifter, fant jeg inspirasjonen til følgende kake. Den er noe forenklet. Rosiner og sitronsaften i tillegg til eplene, gjør den både frisk og saftig.

Vil du lage en skikkelig festvariant, legger du rosinene i bløt i Calvados dagen i forveien!

Bunn:

2 dl spelt
60 g kaldt smør
2 ts kaldt vann

Fyll:

2 epler - skrellet, utkjernet, og skåret i skiver
0,5 dl sultanrosiner
2,5 dl Cottage cheese - presset gjennom melsikt
1,25 dl spelt
0,5 dl sukker
3 egg
1 ss sitronsaft
1,25 dl kremfløte
melis

Kna sammen mel og smør med en gaffel eller fingertuppene. Tilsett vannet - en skje av gangen - til deigen samler seg. Ikke overarbeid deigen så den blir seig. Den vil da lett trekke seg sammen ved steking.

Kjevle deigen ut og press den lett ned i en springform på 23 cm.

Prikle bunnen med gaffel. Dekk deigen med et godt krøllet bakepapir, og fyll dette med erter for å hindre at paiskallet mister form under steking.
Stekes på nederste rille i forvarmet ovn på 180 °C i 20 minutter. 

Fjern erter og bakepapir, pensle paibunnen med sammenpisket egg  og etterstek i 7 minutter. 

Dekk bunnen med epleskiver og rosiner.

Visp sammen ostemasse, mel, sukker, egg og sitronsaft.

Bland forsiktig inn pisket krem med slikkepott og hell det hele over eplene.

Stekes på nederste rille  i forvarmet ovn på 210 °C i 30 minutter eller lenger. Bruk stekepinne for å sjekke om kaken er ferdig stekt.

Sikt evt. melis over før den serveres - eller klassikeren; lunken eplekake med vaniljeis! Mmmmm.......

Kremet sopp-suppe

Det blir naturlig nok mye sopp i matveien for tiden - siden naturen har vært så generøs på disse kanter.

 

Av og til får jeg meg en overraskelse på mine turer til de gamle, gode soppstedene. Enkelte grunneiere praktiserer nemlig en aktiv skogsforvaltning, og da kan et skogsområde som i mange år har fyllt kurven med både kantarell og sort trompetsopp, være totalt forandret. Slik så det ut på ett av mine sikre soppsteder på sensommeren:

Det blir ikke mye sopp her med det første. Men hva gjør vel det når fangsten likevel ser slik ut:

Jeg valgte å bruke kantarell til følgende suppe, blant annet grunnet fargen. Tror ikke traktkantarellen ville gitt en like delikat farge. Piggsopp og andre blek-gule sopper egner seg sikkert utmerket.

Kremet sopp-suppe:

300 g kantarell eller andre bleke skogssopper

4 sjalottløk

olivenolje

5 dl buljong (kylling eller grønnsak)

1 dl kremfløte (eller 50/50 fløte/melk for en lettere variant)

1 dl Crème Fraîche

smak til med litt syre i form av sitron- eller lime-saft, tørr hvitvin eller hvit balsamico

safran eller muskat

salt og pepper

Rens soppen og forvell den. Hell bort vannet som soppen skiller ut.

Stek finhakket løk i olje i en vidbunnet kjele. Når løken er blank tilsettes soppen, og de surres sammen i noen minutter. Ta til side noen fine kantareller til garnityren.

Buljong helles over løk- og sopp-blandingen. Dette gis et oppkok.

Tilsett fløte/melk, Crème Fraîche og safran/muskat og kjør det hele til en jevn og glatt suppe med stavmikser. Varmes opp til kokepunktet.

Dersom du ikke har brukt safran, er muskat et ypperlig krydder til suppen.

Smak til med salt og pepper.

Plommepai

Det bugner av plommer på Geitmyra. Jeg tror aldri jeg har sett trærne så tunge av frukt.

Denne overfloden frister til nok en pai fra dette kjøkkenet:

Paibunn:

300 g siktet spelt
90 g melis
150 g kaldt smør
6-7 ss iskaldt vann

Fyll:
1 liter plommer
0,5 dl sukker
2 egg
2 dl fløte
2 ts vaniljesukker

Bland mel og melis i en bolle. Skjær smøret i terninger og smuldre det inn i melblandingen med en gaffel eller fingertuppene. Det er viktig at deigen ikke overarbeides. Den kan da bli seig.
Bland inn vannet - en spiseskje av gangen - til deigen samler seg. Pakk deigen inn i plastfolie og legg den i kjøleskapet i minst én time - gjerne natten over.
Forvarm stekeovnen til 180 °C.
Kjevle ut deigen på et godt melet underlag. Den skal være stor nok til å dekke bunn og sider i en paiform på 26 cm i diameter. Skjær bort overflødig deig.
Prikle bunnen med gaffel. Dekk deigen med et godt krøllet bakepapir og fyll dette med erter for å hindre at paiskallet mister form under steking.
Stekes midt i ovnen i 20 minutter.
Fjern erter og bakepapir, pensle paibunnen med sammenpisket egg  og etterstek i 7 minutter.
Del plommene i to og fjern stenene.
Legg plommene tett i tett i paibunnen. Dryss på litt sukker.
Visp sammen egg, fløte og vaniljesukker- og hell det over plommene.
Stekes på nederste rille i 45 minutter.
Serveres lunken.

Fine skogsopplevelser

Var ute for å rekognosere soppskogen igjen sist fredag. Måtte benytte anledningen når det var et lite opphold mellom bygene. Det ble både fåresopp og traktkantarell. I tillegg traff jeg på en gammel kjenning. "Huldra" kaller jeg henne.

Første gang jeg nærmest snublet over henne på en av mine turer, var i 2004.  Det nederste fotoet er fra 2004 og det øverste er fra fredagens møte. Så damen holder seg godt.

Jeg har en forestilling om en kreativ mann med kjærlighets-sorg eller -lengsel, som sitter i skogen og former bildet av drømmekvinnen i trestubben. 

Det fine er at hun har fått lov til å stå i fred i alle disse årene.

Stor takk til den ukjente kunstneren som har gitt meg denne overraskende bonus av en sanseopplevelse ute i skogen! 

Etter det første møtet, gikk jeg flere ganger for å finne henne igjen - uten å lykkes. Det rare var, at ingen  jeg møtte i området, hadde sett henne. De ante ikke hva jeg snakket om, når jeg spurte etter henne. Så jeg har kommet til at hun - som huldra - kun viser seg for de få! 

Litt mystikk må en kunne koste på seg i en ellers så nøktern hverdag!

Siden squashplantene mine endelig har begynt å produsere, var det på tide å tilberede årets første gratinerte squash. Fåresoppen jeg fant, var av de små og fine eksemplarene, så den ble benyttet. 

Gratinert squash:

Fjern stilken på squashen og del den i to, på langs. Grav ut litt av innmaten - lag et trau - men ikke mer enn at squashen bevarer formen.

Legg halvdelene i ildfast form, med snittflatene opp.

Fyll:

olivenolje

1 løk

1-2 hvitløkfedd

300-400 g skogssopp

1 ss tomatpuré

litt kremfløte

persille

karri

salt og pepper

revet ost (parmesan eller annen vellagret ost)

Forvell soppen i stekepanne til vannet kommer ut - og hell dette av.

Stek løk og hvitløk i oljen til det er mykt. 

Fres soppen sammen med løken. 

Tilsett innmaten fra squashen og tomatpuré. La det surre litt på svak varme. 

Hell på litt kremfløte til ønsket konsistens.

Tilsett finhakket persille og smak til med karri, salt og pepper.

Fyll squash-trauene med soppstuingen. 

Dryss over litt revet parmesan og spray det hele med litt olivenolje.

Stekes i ovnen, på nederste rille, ved 230 °C i 15-20 minutter. Squashen skal ikke være så gjennomstekt at den blir myk og mister fasongen - det skal være litt tyggemotstand.

Serveres med kokt ris eller salat.

Rødbetsuppe

Jeg kan ikke avslutte omtalen av rødbeten uten å ta med en suppe-oppskrift. Ulike oppskrifter på russisk Borsj har vært testet ut. Følgende oppskrift er nok et resultat av en "legge til og trekke fra"-prosess.

Rødbetsuppe:

olivenolje

1 gul løk

2 fedd hvitløk

1 gulrot

ca 200 g kål

1 kg rødbeter

1,5 l buljong

3 ss tomatpuré

1 laurbærblad

2 ss sukker

saften av en sitron

salt og pepper

Skrell rødbeter og gulrot.

Løk finhakkes, kål strimles og rødbet og gulrøtter rives grovt.

Ingrediensene freses først i olje i en vidbunnet kjele.

Tilsett sukker, puré, sitronsaft, laurbærblad og buljong.

Kokes i ca 20 minutter.

Smak til med salt og pepper.

Serveres med en rømmeklatt og godt brød.

Suppen er velegnet til nedfrysing, og er like god kald som varm.

Rødbete

Da er årets rødbeter høstet. Som vanlig er det blitt en flott og plettfri avling. Dette er en av de artene på parsellen som aldri svikter! Og godt er det, for jeg er blitt utrolig glad i rødbeter etter hvert.

Mindre eksemplarer kan kokes, skjæres i båter og legges på toppen av råkosten.

Jeg må alltid sylte en del, så jeg har til vinterens rakfiskmåltider. Rakfisken ble også bestilt denne uken - til avhenting i november - jeg gleder meg allerede.

Oppskriften på syltede rødbeter er veldig enkel, og følger her:

Syltede rødbeter

Rødbetene kokes møre i usaltet vann. Koketid avhenger av størrelsen, men ca en halv time for medium størrelse skulle holde. Det er godt med litt tyggemotstand i ferdig syltet bete.

Vær oppmerksom på at rødbetene inneholder et svært konsentrert fargestoff. Jeg utstyrer meg alltid med et sett gummihansker for denne jobben. Det gjør flåingen enklere - og rensligere.

Etter å ha kuttet av rotstilken og bladfestet, er det bare å klemme litt på skallet, for å få det til å løsne.

Betene flås og skjæres i skiver som legges på glass.

Lake:
1 liter eddiklake (7%) lages av 1 del eddikessens (35%) og 4 deler vann.
Kok opp og rør ut 500 g sukker i laken.
Legg en ts karve på toppen av hvert glass og fyll opp med lake.
Skru lokk på og sett glassene på hodet natten over.
1 liter lake rekker til 6 medium store glass og ca 2,5 kg rødbeter.

Jeg har i alle år kjøpt frøtypen Forono, som nå synes å ha gått ut hos Runåberg. Denne var sylindrisk og lang. Den hadde også fine årringer, som var dekorativt i både syltet og kokt tilstand. Neste år får jeg prøve Cylindra, da den ser ut til å ha samme egenskaper.

Før jeg fikk parsell hadde jeg aldri smakt annet enn den syltede varianten av rødbetene. Det har jeg nå, og kan på det varmeste anbefale dampkokte rødbeter med urtesmør.

Modige ord til ettertanke

Via bloggen Økohuset, kom jeg over følgende video.

The girl that silenced the world for 5 minutes 

Den unge canadiske jenta har et budskap som bør treffe langt flere enn den FN-forsamlingen hun her snakker til. Vi har alle et ansvar gjennom de valg vi gjør.

Takk for at du gjorde meg oppmerksom på denne videoen, Marit!

Det har ikke vært  nevneverdig besøk av sommerfugler siden sommeren 2006. I alle fall ikke på Geitmyra. Derfor var det gledelig at jeg hadde med kamera for en snau uke siden. Da fikk jeg nemlig besøk av en Admiral, eller Vanessa atalanta. Den har jeg ikke fotografert tidligere. Det er nok en gang solhatten som viser seg å ha stor tiltrekning. Beklageligvis hadde jeg ikke med den beste makroen, men dette får holde!

Buljong

Parsellen fortoner seg som rene overflødighetshornet for tiden. Både blomster, urter og grønnsaker ber om å bli høstet. Da er det tid for å koke buljong på egen grøde. 

Den oprinnelige oppskriften fant jeg i "Vegetarisk kokebok" skrevet av Inga-Britta Sundqvist, men har etter hvert trukket fra og lagt til, slik at jeg har endt opp med min egen versjon. 

Denne buljongen er et ypperlig utgangspunkt for diverse supper og sauser.  

Buljong:
3 l vann
3 laurbærblad
2 ts korianderfrø
3 ts karve
10 allehånde
1 stor timiankvast
1 stilk rosmarin
1 stor kvast sommersar
3 små stilker løpstikke
2 gulrøtter
1 liten fennikel
1 pastinakk
1 persillerot
300-400 g sellerirot
6 løk, hvorav halvparten røde
1 purre
4 hvitløkfedd
1 bunt persille
salt
grønn pepper

Grønnsakene vaskes og kuttes grovt opp. Kok opp vann med krydder og legg i grønnsakene. La buljongen koke i 1,5 - 2 timer. Kraften siles av og avkjøles.

Jeg fryser ned i passe porsjoner til supper. 

I tillegg fyller jeg også litt av buljongen i isterningsposer. Da kan jeg tine opp mindre kvanta til bruk i sauser og wook-retter.
Listen over ingredienser burde borge for at denne er smakfull.

Ringblomst - Calendula officinalis

Ringblomsten har vært med meg i alle årene på parsellen. Den er selvskreven - både fordi den lyser slik opp blant alt det grønne - og fordi den har et utstrakt anvendelsesområde - som jeg fortsatt lærer mer om. Den er ettårig, og selvsår seg.

Fargen på kronbladene varierer fra blekgul til orange. Et bed med ringblomster gir illusjonen av solskinn på en overskyet dag.

Planten gir tilgang til  snittblomster hele sommeren, i tillegg til at den er anvendbar i matlagingen. Kronbladene kan faktisk brukes som erstatning for safran. Smaken blir da en annen. Det finnes dem som foretrekker ringblomsten, da de hevder at den bedre fremhever smaken av de øvrige ingrediensene i maten.

Ringblomsten er kjent som gammel legeurt. Den anvendes i kosmetikkindustrien og er fin for huden blant annet grunnet innhold av vitamin A.

Jeg har i år samlet inn mengder av kronblader, og vil etter hvert teste dem ut også som te. Hittil har jeg brukt kronbladene i fiskegrateng, urtesmør og som fargerik pynt i salater. Dersom du vil lese mer om ringblomsten, kan du finne ytterligere informasjon her.

Urtesmør

Det har vært en periode med mye råkostsalat - og nå er tiden inne for å variere med dampede grønnsaker. Da er det deilig med urtesmør som tilbehør. Urtene er klar for innhøsting på parsellen, så det er bare å utstyre seg med saks og/eller kniv - og samle inn.

Valg av urter kan selvsagt varieres. Her er min oppskrift, basert på de urtene jeg dyrker på parsellen.

Urtesmør:
1/2 kg smør
1 lime
2 hvitløkfedd
persille
gressløk
timian
sar
løpstikke
fransk estragon
ringblomst
salt
grønn pepper

Romtemperert smør, saften av en  lime, finhakket hvitløk og urter blandes i en bolle. Tilsett salt og pepper etter behov. Smøret fylles deretter i porsjonsskåler og settes i kjøleskapet til avkjøling. Oppbevares i emballasje med lokk for ikke å spre hvitløklukt i hele kjøleskapet. Kan også oppbevares i fryser i inntil tre måneder.
Urtesmøret smaker også fortreffelig på nyristet brød.

Blåbærmuffins

Det har ikke bugnet av blåbær i de skogene jeg ferdes i - men en kan ikke få både i pose og sekk til enhver tid. Bæra hadde upåklagelig størrelse og smak.

Muffins er en gjenganger, og forsvinner som dugg for solen. Denne er fin å ha med i sekken som turniste!

Oppskriften er den samme som til bringebærmuffinsen - du erstatter kun bær og sjokolade med 200 g blåbær.

Skogen full av kantarell

Det er definitivt situasjoner der jeg er takknemlig over ikke å ha et publikum!!!

Soppelskere forstår meg forhåpentligvis - gjør dere ikke? 

Jeg klarer i alle fall ikke legge bånd på min begeistring, når jeg står overfor slike syn ute i skogen:

Det er store mengder kantarell i år - så jeg anbefaler alle en tur i skogen ved første mulige anledning. 

De synene som møtte meg i marka denne dagen, var et syn for guder. Jeg følte det som om jeg befant meg i Nirvana - og hadde slett ikke lyst til å bryte opp, selv etter mange timer. Mine soppturer er heldagsutflukter, medbragt niste og termos. Lukten av soppskog er ikke til å beskrive - den må oppleves! I tillegg er både lyset, fargene og naturens egne lyder en nytelse som sitter i kroppen lenge etter endt tur.

Soppkurven min ble ganske enkelt for liten i år. Hvilket luksusproblem! Snakk om å være priviligert! Med full fryser blir det mye å glede seg til i tiden som kommer! For denne kurven har vært full av kantarell mer enn én gang denne sesongen. Ja, på dette området må jeg innrømme at jeg kjenner grådigheten i meg. Og som om dette ikke var nok, så har jeg alt begynt å glede meg til årets utflukter etter traktkantarell.

Det måtte bli en pai etter at børstingen og forvellingsjobben var ferdig denne kvelden. 

Og, la meg bare få sagt det: sopp skal ikke vaskes! En liten rotkniv og en børste er det som skal til for å rense soppen. Vann vil medføre at du mister mye av den fantastiske aromaen.

Til paideigen benyttes samme oppskrift som til neslepaien.

Kantarellpai (paiform på 26 cm i diameter) 

Paideig:

300 g spelt (la halvparten være sammalt spelt, dersom du ønsker en litt grovere pai).

150 g smør rett fra kjøleskapet

½ ts salt

4-5 ss iskaldt vann

Smøret skjæres opp i terninger. Smuldre mel, salt og smør - eller kjør det sammen i en matprosessor. Tilsett iskaldt vann - 1 ss av gangen - til du kan samle deigen til en glatt masse. Ikke overarbeid deigen.

Pakk deigen i plastfolie og legg den i kjøleskapet i minst en time.

Forvarm stekeovnen til 180 °C.

Kjevle ut paideigen på et godt melet underlag. Skjær av overflødig deig. Prikle deigbunnen med gaffel.

Legg et godt krøllet bakepapir over deigen og fyll dette med erter eller ris, for å hindre at deigen mister form under steking. Stekes midt i ovnen i 20 minutter.

Fjern erter/ris og papir, pensle paibunnen med sammenpisket egg og etterstek i 7 minutter.

 Fyll:

300 g renset og forvellet sopp -  de største deles opp

1 purre eller annen løk etter ønske

olivenolje

100 g revet ost (eks.: Parmesan eller vellagret Jarlsberg)

4 egg

1 ½ dl fløte

grovhakket persille og gressløk

salt

grønn pepper - eller sar!
nykvernet muskat

Løken varmebehandles i litt olivenolje over svak varme til den blir blank. Tilsett soppen og la det hele steke noen minutter.

Osten rives grovt.

Fordel sopp, purre/løk og ost i paiskallet.

Egg og fløte piskes lett og urtene og krydderet blandes inn, før alt helles i paiskallet.

Stekes midt i ovnen i 20 - 25 minutter. Settes på rist og avkjøles i noen minutter før paien tas ut av formen.

Serveres med råkostsalat.

Fyllet i denne paien er kun et forslag. Ingrediensene kan varieres i det uendelige. Eksperimenter og lek deg frem med det du har tilgjengelig til enhver tid. Det kommer jeg til å gjøre utover høsten og vinteren. 

Paiskallet kan du lage på forhånd og putte i fryseren. Da er det enkelt å trylle frem en pai, om en tur i skogen skulle gi god fangst!

Parsellgleder

En av sjarmefaktorene på Geitmyra, er det store mangfoldet. Her er en herlig forening av nytte- og prydvekster.

Den enkelte parsell vitner om høyst ulike personligheter og preferanser.

Egen parsell forteller uten tvil, at eieren er glad i løk.
Jeg har både rød og gul løk samt gressløk og purre. 
I år ble det ingen sjalottløk, men den og hvitløken skal få plass igjen neste år.
De fleste vekstene trives i samplanting med løk.

Jeg planter løken tett - og med hensikt. For det første er det om å gjøre å utnytte de 50 kvadratmeterne etter beste evne, og dernest kan jeg høste annen hver løk og bruke den som vårløk, fra tidlig i sesongen. Resten får stå og vokse til sommeren er over, for deretter å tørkes på kjøkkenbenken til senere konsum.

Både løk og knollfennikel er blant mine favoritter og har derfor fast plass i hagen.
I år fikk knutekålen litt plass igjen. Det var noen år siden sist, men den er lett å dyrke og krever minimum av stell. Derfor vil den nok få sin plass i kommende år.

Jeg bruker den mest i råkost. Den er mildere enn nepe og sprø som kålrot. Under det purpurfargede skallet er roten hvit. Den finnes også i en blekgrønn variant, men jeg synes det er morsomt med litt farge blant alt det grønne. Knutekålen er rik på vitamin C.

Jeg høster fennikel mens den enda er liten - som på bildet. Da kan jeg benytte hele grønnsaken, siden den ikke har fått sjenerende trevler enda. Den benyttes både til råkostsalater, dampet med urtesmør og i buljong. Fennikel smaker som anis, og er rik på både vitamin A, E og D samt mineralene kalium og kalsium.

Muffins med bringebær og mørk sjokolade

Det er sannelig ikke lett å holde tritt med bloggingen når både skog og parsell bugner over og roper på oppmerksomheten. Men et par dager med øsende regnvær hjelper -  litt. Så her kommer oppdatering på den siste tids aktiviteter.

Det har vært nok et år med flotte bringebær på parsellen. En god del nytes selvfølgelig naturell på stedet og en del med sukker og fløte.  Dessuten ble de fineste bærene plukket ut og frosset ned "single". De ble satt på ett brett inn i fryseren og samlet i en boks etter hvert som de var frosne. Det ble deretter enkelt å plukke ut akkurat så mye som jeg trengte, blant annet til denne muffinsvarianten.

Grunnoppskriften er den samme som ble benyttet her, og gir 12 medium store muffins.

Muffins med bringebær og mørk sjokolade:
2 egg
1,5 dl sukker
125 g smør
1 dl yoghurt
ca 4 dl siktet spelt
2 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
100 g frosne bringebær

100 g grovhakket, mørk sjokolade (helst 70%)

Visp egg og sukker til en luftig eggedosis.
Smelt smøret og avkjøl det litt.
Hell smør og deretter yoghurt i eggedosisen under kraftig omrøring.
Bland alle de tørre ingrediensene, og sikt dette inn i røren. Rør om.
Tilsett de frosne bærene samt sjokoladen. Blandes forsiktig med en slikkepott så bærene ikke går i stykker.
Røren fordeles i formene, som skal være ca 2/3 fulle.
Stekes på midterste rille ved 170°C i 20 minutter.
Bærenes sødme mot sjokoladens bitterhet er en kombinasjon jeg liker - og derfor anbefaler!

Sommersar - Satureja hortensis

Sar, bønneurt, pepperurt, fattigmannspepper - kjært barn har mange navn. Denne urten var for meg ukjent inntil jeg på et tidspunkt leste om den i Runåbergs frøkatalog. Jeg har testet ut både sommersaren (ettårig) og vintersaren (flerårig) - og foretrekker den første grunnet konsistensen.

Jeg forstår ikke at denne urten ikke er mer kjent og vanlig i både krydderhager og butikker. Den er veldig lite krevende, svært anvendelig og har en nydelig aroma. Den er også vakker i hagen, men sine mørk grønne blader og lilla blomster. 

Urten er ettårig, men selvsår seg. De små frøene sprer seg over hele parsellen min, når jeg plukker inn urten om høsten. Neste vår spirer det som rene gressplenen, og alle som vil ha stiklinger kan få.

Det finnes mye spennende informasjon om sar på nettet - bl annet her

Betegnelsen fattigmannspepper, får meg til å anta at denne urten har vært mer utbredt og kjent i dette landet tidligere. Det er på tide å løfte saren frem på kjøkkenbenken igjen!

Parselldyrkerne med tyrkisk bakgrunn, kjenner tydeligvis denne urten meget godt. De har fortalt meg at de ved siden av å bruke den som krydder, også lager te av den - og da spesielt når de føler at symptomene på en forkjølelse eller et halsonde er på vei.

Selv, har jeg kun brukt den som krydder hittil. Den er definitivt blitt en av favorittene - og brukes alle steder det er naturlig å bruke pepper. Men vent med å tilsette pepper til saren har fått godgjøre seg litt i retten - ellers kan det fort bli for sterkt kryddret.

Jeg bruker den i sauser, supper, gryteretter og urtesmør. Sar er en selvfølgelig ingrediens når jeg smørdamper bønner.

Urten kan selvsagt tørkes og bevares på tette glass. Jeg foretrekker å samle bladene på glass og fryse dem ned. Har en forestilling om at jeg på den måten bevarer mer av aromaen - og så blir konsistensen finere og lettere fordøyelig i den enkelte rett.

Vil du ha en spire eller flere er du hjertelig velkommen innom Geitnyra til neste vår. Kommer du innom i høst, skal jeg se om jeg kan få samlet inn litt av frøene før de faller til jorden også.