Mai forsvant så altfor fort, men vakker var den som vanlig.
Fruktblomstringen var kort og intens.
Tore hadde tydeligvis nok å gjøre.
Thomas overgikk seg selv i år, og det sier ikke så lite!
Men sannelig var Margit en god nummer to!
Jeg må ærlig innrømme at jeg i mange år gikk rundt og så uten å se - inntil jeg fikk et makroobjektiv på kameraet! Da åpnet det seg en helt ny verden av detaljer for meg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar