Sommersar - Satureja hortensis

Sar, bønneurt, pepperurt, fattigmannspepper - kjært barn har mange navn. Denne urten var for meg ukjent inntil jeg på et tidspunkt leste om den i Runåbergs frøkatalog. Jeg har testet ut både sommersaren (ettårig) og vintersaren (flerårig) - og foretrekker den første grunnet konsistensen.

Jeg forstår ikke at denne urten ikke er mer kjent og vanlig i både krydderhager og butikker. Den er veldig lite krevende, svært anvendelig og har en nydelig aroma. Den er også vakker i hagen, men sine mørk grønne blader og lilla blomster. 

Urten er ettårig, men selvsår seg. De små frøene sprer seg over hele parsellen min, når jeg plukker inn urten om høsten. Neste vår spirer det som rene gressplenen, og alle som vil ha stiklinger kan få.

Det finnes mye spennende informasjon om sar på nettet - bl annet her

Betegnelsen fattigmannspepper, får meg til å anta at denne urten har vært mer utbredt og kjent i dette landet tidligere. Det er på tide å løfte saren frem på kjøkkenbenken igjen!

Parselldyrkerne med tyrkisk bakgrunn, kjenner tydeligvis denne urten meget godt. De har fortalt meg at de ved siden av å bruke den som krydder, også lager te av den - og da spesielt når de føler at symptomene på en forkjølelse eller et halsonde er på vei.

Selv, har jeg kun brukt den som krydder hittil. Den er definitivt blitt en av favorittene - og brukes alle steder det er naturlig å bruke pepper. Men vent med å tilsette pepper til saren har fått godgjøre seg litt i retten - ellers kan det fort bli for sterkt kryddret.

Jeg bruker den i sauser, supper, gryteretter og urtesmør. Sar er en selvfølgelig ingrediens når jeg smørdamper bønner.

Urten kan selvsagt tørkes og bevares på tette glass. Jeg foretrekker å samle bladene på glass og fryse dem ned. Har en forestilling om at jeg på den måten bevarer mer av aromaen - og så blir konsistensen finere og lettere fordøyelig i den enkelte rett.

Vil du ha en spire eller flere er du hjertelig velkommen innom Geitnyra til neste vår. Kommer du innom i høst, skal jeg se om jeg kan få samlet inn litt av frøene før de faller til jorden også.

Knekkebrød og pesto

Disse knekkebrødene gir virkelig mersmak. Jeg har aldri gått tom for dem, etter at jeg fant oppskriften på denne bloggen til May Langhelle.

Det at denne oppskriften er så lettvint, er nok en av årsakene til at knekkebrødbaking er blitt så populært. I tillegg er det både sundt og godt. Dersom det fortsatt er noen der ute som ikke har fått med seg denne, så er det på tide å teste den ut!

Jeg har hentet både tekst og foto fra bloggen til May:

Liker du ikke å bake sier du? Helt greitt det. Du kan lage knekkebrød uansett. Jeg vil kalle det røring, smøring og muligens litt klasking. Det går fort, men regn med litt tid i ovnen. Resultatet blir sprøtt godt, for ikke å snakke om hvor imponert folk blir når du spør om de vil smake på hjemmelaget knekkebrød. Denne oppskriften har spredd seg som ild i tørt gress fra sykepleier til sykepleier på intensivavdelingen på Haukeland sykehus. På fritiden gjør de ikke annet nå, enn å røre-klaske-smøre knekkebrød. Her får du oppskriften, de er selvsagt sunne som rakkern, får ikke dette sving på tarmen din, får ingenting det.

Knekkebrød: 

4 dl sammalt grov rug

4 dl havregryn lettkokt

2 dl solsikkekjerner

1 dl linfrø

1 dl sesamfrø

1 ts salt

7 dl vann

Rør dette sammen. (Nei, ingen elting) Klask røra/deigen ut på 2 bakeplater. Så går du over med slikkepott og glatter det fint og jevnt helt ut i kantene. Obs! Viktig at det er ganske jevnt. Del opp med pizzahjul før du steker. 
Varmluftsovn: 180 grader i 50 min. Begge brett i ovnen.

Vanlig ovn: Begge brett inni ovnen, bytt plass på brettene etter halve tiden. Om de ikke er ferdig etter 50 min, la de stå 15-20 min lengre. Eller lengre. Du ser.

Uansett ovn: Sett døra på gløtt og avkjøl knekkebrødene i ovnen når de er ferdig.

Så er det bare å knase i vei! Med ost eller andre godsaker.

( Jeg tok i tillegg å strødde på litt solsikke og sesamfrø på toppen, jeg liker nemlig frø..)

Som godt følge til disse knekkebrødene foreslår jeg en pesto laget på urter fra våre hjemlige breddegrader. Siden jeg har oppdaget at det finnes løkurt på Geitmyra, måtte jeg teste ut denne som en av hovedingrediensene - og jeg syntes resultatet ble anbefalelsesverdig.

Jeg har vel egentlig ikke noe mengdeforhold på urtene, men testet meg frem med en ca 50/50 blanding av løkurt og bladpersille.
Deretter tilsatte jeg litt timian, sar og løpstikke - siden disse tre er mine favoritter.

Urtene og ca 2 dl olivenolje blandes i hurtigmikseren.

Så tilsettes ca 50 g revet Parmesan samt en neve solsikke- og gresskarfrø. La hurtigmikseren arbeide litt igjen.

Smakes til med salt og pepper. 

Ha pestoen på glass, og pass på å ha et tynt lag med olje på toppen. Dette bidrar til holdbarheten og hindrer misfarging.