fredag 14. mars 2014

"Lottas Bak & Form" på Tjörn

De to første gangene jeg dro til Skärhamn for bl. a. å besøke "Nordiska Akvarellmuseet", kjørte jeg forbi dette skiltet. Den tredje gangen stoppet jeg - og det har jeg ikke angret på.

Dette har blitt et obligatorisk stoppested, når jeg skal presentere besøkende for mine nye omgivelser. Om det skulle være tvil - det er surdeigsbakeriet, det her vises til!
Her er damen som driver bakeriet, og som har inspirert meg til å starte baking av surdeigsbrød:


Jeg avla flere besøk i fjor, og testet ut det meste hun har av brød, for dette ga mersmak!
Min nysgjerrigheten på damen og hennes virksomhet økte, og jeg fikk innvilget audiens i bakeriet, for å lage dette innlegget.

Jeg ankom med kamera og notatblokk en sur og regntung dag i begynnelsen av mars.
Lukten av godt brød møtte meg alt før jeg åpnet døren til bakeriet - men det er selvfølgelig fordi døren til hennes bakeri knapt nok står stille. Det er kunder inn og ut hele tiden. Så, også denne dagen. En av kundene skulle i tillegg til brød, kjøpe litt surdeigskultur. Hun skulle bake surdeigsbrød sammen med barnebarna! Heldig er den som har en slik bestemor, som legger grunnlaget for gode matvaner og kvalitetsbevisthet i tidlig alder!

I de to timene jeg er i bakeriet, går to eltemaskiner for fullt, brød settes inn i stekeovnen/tas ut igjen, arbeidsbenken er full av emner som eltes og settes til ytterligere heving.  Stoppeklokkene ringer stadig vekk - jeg tror jeg registrerte fem stykker. Lotta mottar flere sms og må legge til side bestillinger fra kunder. I tillegg skal damen svare på mine spørsmål og betjene kunder med et stort smil. Dette er lavsesong - og det hun betegner som en rolig dag!

Lotta har bakt siden hun var ti år, kan en lese på hennes nettside. Damen er altså autodidakt, og har siden hun startet, samlet oppskrifter, eksperimentert og utviklet egne.
Det ante meg at det måtte være et miljø rundt henne, som inspirerte til å starte baking i så ung alder. Det stemmer! Hennes mor var utdannet "hemkunskapslärare", og underviste i blant annet vegetarisk matlaging. Lotta er fostret opp på økologisk tankegang - og dette går som en rød tråd gjennom hele hennes nåværende virksomhet. Utstyret til bakeriet er levert fra produsenter i nærheten - det samme er melet, som i tillegg er økologisk dyrket, kravmerket og av gamle kultursorter, som svedjerug og flere gamle landhvetetyper. Dette melet selger hun også til dem som gjerne vil bake selv.


Damen har tidligere arbeidet som grafiker i drøye 20 år. Etter hvert som digitaliseringen forandret arbeidsprosessen i trykkeriet, barna vokste til og flyttet hjemmefra og Lotta ikke klarte å bake mindre enn tidligere - modnet tanken på å etablere et eget bakeri.
Hun åpnet sitt surdeigsbakeri i oktober 2009, og virksomheten har vært en suksess fra første stund. Hun har bakeri og utsalg i samme lokaler.
Alt første sommeren stod folk i kø i én time for å handle hos henne. Det medførte raskt et par ansettelser i høysesongen, for å kunne betjene kundene vesentlig raskere. Etter hvert har hun også ansatt hjelp til bakingen i sommerperioden. Hun opererer ikke med rigide oppskrifter - bare ca mål. Hun vil at både medhjelpere og kursdeltagere skal opparbeide en følelse for deigens egenskaper, og frigjøre seg fra oppskriftene.
På nyåret i år, fikk damen installert den tredje etasjen på sin bakerovn, så det er ikke tvil om at hennes bakverk er ettertraktet.

Nå i lavsesongen, baker hun ca 35 - 40 brød/dag. I høysesongen blir det 150 brød/dag.
Av en eller annen grunn har jeg trodd at det å bake surdeigsbrød var vanskelig og særdeles tidkrevende. Dette stemmer overhode ikke. Det tar riktig nok lang tid fra en blander ingrediensene til en har et ferdig brød, men det meste av tiden ligger deigen der og hviler og utvikler smaksstoffer. Eltetiden tar ikke mange minuttene.
Lottas surdeigsbrød inneholder ikke melk, gjær eller sirup. Surdeigen og den lange hevetiden bidrar til at næringsstoffer frigjøres, og lettere tas opp i kroppen. Surdeigsbrød er med andre ord sunnere enn brød bakt på tradisjonell måte. Samtidig utvikles smaksstoffer. Lotta skolder melet. Dette medfører at bakverket blir mye saftigere og mer holdbart.
Emnene får ofte den siste hevingen i spesielle former i rotting. Disse gir brødene et fint mønster - men like viktig er at de er laget av et levende materiale - som gir deigen luft under hevingen.


Foruten surdeigsbrød av ulike grovheter tilbys boller, knekkebrød og kanelsnurrer, bare for å nevne noe av utvalget. Alt som krever en hevingsprosess, er selvfølgelig laget på en basis av surdeig.

Jeg kunne ikke dy meg for å spørre om hennes alder; hun ser så ung ut, og har altså rukket å fostre opp tre egne barn og har tidligere 20 års fartstid som grafiker?
Lottas svar er -  både enkelt og selvfølgelig - "En blir glad av det här!"

Og det synes virkelig både på henne og kundene. Jeg blir også glad og inspirert av denne lille damen. Hun sprer virkelig entusiasme med sitt gode håndverk. For det er ingen tvil om at dette er håndverk. Jeg våger påstå at jeg aldri har smakt bedre brød enn det Lotta baker! Eller, for å sitere en av mine nye naboer: "Har en først smakt surdeigsbrød, vil en ikke ha annet!"

Næringslivet i Tjörns kommune har siden år 2000, utdelt en pris til Margareta Huitfeldts minne. Prisen deles ut til en kvinnelig bedriftsleder den 20. juli hvert år. I fjor ble denne prisen tildelt Lotta. Les mer om dette her.
Som om dette ikke var nok, mottok damen også en sølvmedalje for ett av sine surdeigsbrød, i den årlige "Öppna Svenska Mästerskapen i Mathantverk" i oktober i fjor. Les mer om dette her.

Jeg synes disse prisene er en god bekreftelse på at denne damen leverer et særdeles godt stykke matkultur og håndverk. Dette er bekreftelser fra de profesjonelle omgivelsene - men vel så viktig, er nok den bekreftelsen hver fornøyde kunde gir til Lotta i hennes daglige virke - vil jeg tro!
Så, er du i sydlig retning på riksvei 169, og tar av til høyre mot Skärhamn/Akvarellmuseet - gjør raskt to nye høyresvinger og stopp hos Lotta. Du vil ikke angre!!!

tirsdag 21. januar 2014

Grovt Surdeigsbrød


Omsider har også jeg gitt meg i kast med baking av surdeigsbrød. Jeg laget kulturen etter denne veilederen.

Hele kulturen er laget på økologisk mel. Jeg brukte en blanding av fin og grov sammalt rug, siden jeg foretrekker grovt brød. Mulig at valget av økologiske produkter var medvirkende årsak til at kulturen ganske raskt viste god gjæringsevne. Den måtte fordeles på flere glass. I tillegg fant jeg heldigvis også villige mottagere av "avleggere".
Når en er så heldig å ha en vellykket kultur i kjøleskapet, er det faktisk utrolig enkelt å starte bakingen.
Dette er det du trenger i første omgang:

1 dl hasselnøtter
1 dl gresskarfrø
1 dl solsikkefrø
1 dl knuste linfrø
1 dl rugflak
1 dl knust rug
1 dl havre-/quinoa-blanding
7,5 dl kokt vann

Vedrørende havre-/quinoa-mixen, kjøper jeg den i Sverige, som en ferdig blanding til grøt. Dersom du ikke får tak i denne, måler du selvfølgelig opp 1/2 dl av hver av de to ingrediensene!
Mål opp alle de tørre ingrediensene og hell alt i eltebollen. Kok opp vannet og hell dette over frø-/korn-blandingen. Dekk med lokk eller plastfilm og la stå natten over - eller til det er temperert.

I neste omgang tilsettes de øvrige ingrediensene:

muskattnøtt, nymalt (kan sløyfes, eller byttes ut med f. eks karve)
1,5 ts salt
170 g grov surdeig
4 dl grov, fullkorn rug
ca 8 dl siktet spelt - avhengig av hvor fuktig surdeigen din er. Hold av litt til utbakingen.

Kjør deigen i kjøkkenmaskinen til den er glatt og slipper kantene.
Jeg elter deretter deigen på kjøkkenbenken og gnir den inn med mel før den legges tilbake i eltebollen. Dekk bollen med plastfilm og sett den på et lunt sted. Surdeig trenger lang tid på hevingen - det tar ca 4 timer til den har hevet til dobbel størrelse.
Deigen deles i to emner, som eltes og gis et dryss med mel.
Brødene legges på stekeplate dekket med bakepapir, eller bruk smurte brødformer. Lag noen kutt i brødene med en skarp kniv.
Etterheves til dobbel størrelse.
Settes på nederste rille i stekeovnen, og stekes ved 220 grader de første 5 minuttene. Deretter reduseres varmen til 180 grader og brødene stekes ferdig. Dette tar ca 45 minutter.













Her er det mye godt å tygge på, og jeg håper du blir like begeistret som meg!

Min nye arena

Etter tretten sesonger på Geitmyra, har jeg sagt takk for meg!

Når jeg i sin tid ankom Geitmyra, var jeg litt spent på hvordan min motivasjon og interesse ville utvikle seg over tid - jeg hadde jo ikke gravd i jorda, siden jeg gikk i skolehagen på folkeskolen.
Begeistringen avtok ikke, så det er ikke det som er årsaken til at jeg nå har funnet meg en ny arena. Interessen for økologisk hagearbeid og jordbearbeiding tiltok. Jeg begynte å drømme om litt større arealer enn de ca 50 m2 jeg hadde til rådighet i form av en parsell.
Drømmen er nå realisert, og jeg kan se frem til neste vekstsesong med forventning og vemod.

Forventning, fordi jeg starter med helt blanke ark, og sakte men sikkert, skal etablere en hage rundt meg. Det kreves litt mer plan og struktur på en tomt på drøye 1,7 mål - enn det gjorde på parsellen!!
Jeg har gjort avtale med den lokale bonden om levering av kumøkk. Det kommer til å bli kompostering av eget kjøkkenavfall. Siden stranden er like ved, kommer jeg også til å prøve meg på avsaltet og kompostert tang som jordforbedrer. Så her blir min nye arena for erfaringer med så mangt!!

Vemod, fordi jeg vet at jeg vil savne mange venner og samtalepartnere fra Geitmyra. Der hadde jeg umiddelbar tilgang til en stor "erfaringsbank" i de andre brukerne på stedet. Jeg kommer til å savne fellesskapet og de mange gode samtalene.

Sist sommer gikk med til å få hovedstrukturen på plass, og drivhuset hadde selvfølgelig høy prioritet. Det er her kommende sesong vil starte. Gjett om jeg gleder meg!!
Men jeg vet også at det kommer til å bli nye utfordringer - her er både brunsnegl og rådyr. Rådyrene spiste opp bladpersillen min sist sommer, så jeg må finne måter å beskytte den og andre vekster på, slik at dyrene finner føden sin andre steder..

Jeg vet ikke helt vilken form denne bloggen vil få fremover - bare at jeg gjerne vil fortsette å formidle. Jeg kommer nok til å skrive en del om utviklingen av hagen og erfaringene jeg etter hver høster. Og det blir definitivt oppskrifter.

"Veien blir til mens du går", heter det - så tiden vil vise hvilken retning dette vil ta. Uansett blir det en spennende tid for meg. Siste året var både begivenhetsrikt og hektisk. Det er årsaken til at bloggen har ligget brakk så lenge. Utpå våren i fjor, tok jeg flyttelasset mitt og dro tre timer sydover -  til den svenske skjærgården. Det er her jeg har funnet mitt lille Shangri-la.