tirsdag 21. januar 2014

Min nye arena

Etter tretten sesonger på Geitmyra, har jeg sagt takk for meg!

Når jeg i sin tid ankom Geitmyra, var jeg litt spent på hvordan min motivasjon og interesse ville utvikle seg over tid - jeg hadde jo ikke gravd i jorda, siden jeg gikk i skolehagen på folkeskolen.
Begeistringen avtok ikke, så det er ikke det som er årsaken til at jeg nå har funnet meg en ny arena. Interessen for økologisk hagearbeid og jordbearbeiding tiltok. Jeg begynte å drømme om litt større arealer enn de ca 50 m2 jeg hadde til rådighet i form av en parsell.
Drømmen er nå realisert, og jeg kan se frem til neste vekstsesong med forventning og vemod.

Forventning, fordi jeg starter med helt blanke ark, og sakte men sikkert, skal etablere en hage rundt meg. Det kreves litt mer plan og struktur på en tomt på drøye 1,7 mål - enn det gjorde på parsellen!!
Jeg har gjort avtale med den lokale bonden om levering av kumøkk. Det kommer til å bli kompostering av eget kjøkkenavfall. Siden stranden er like ved, kommer jeg også til å prøve meg på avsaltet og kompostert tang som jordforbedrer. Så her blir min nye arena for erfaringer med så mangt!!

Vemod, fordi jeg vet at jeg vil savne mange venner og samtalepartnere fra Geitmyra. Der hadde jeg umiddelbar tilgang til en stor "erfaringsbank" i de andre brukerne på stedet. Jeg kommer til å savne fellesskapet og de mange gode samtalene.

Sist sommer gikk med til å få hovedstrukturen på plass, og drivhuset hadde selvfølgelig høy prioritet. Det er her kommende sesong vil starte. Gjett om jeg gleder meg!!
Men jeg vet også at det kommer til å bli nye utfordringer - her er både brunsnegl og rådyr. Rådyrene spiste opp bladpersillen min sist sommer, så jeg må finne måter å beskytte den og andre vekster på, slik at dyrene finner føden sin andre steder..

Jeg vet ikke helt vilken form denne bloggen vil få fremover - bare at jeg gjerne vil fortsette å formidle. Jeg kommer nok til å skrive en del om utviklingen av hagen og erfaringene jeg etter hver høster. Og det blir definitivt oppskrifter.

"Veien blir til mens du går", heter det - så tiden vil vise hvilken retning dette vil ta. Uansett blir det en spennende tid for meg. Siste året var både begivenhetsrikt og hektisk. Det er årsaken til at bloggen har ligget brakk så lenge. Utpå våren i fjor, tok jeg flyttelasset mitt og dro tre timer sydover -  til den svenske skjærgården. Det er her jeg har funnet mitt lille Shangri-la.

Ingen kommentarer: