TAKK!

Det forekommer meg vanskelig å fortsette denne bloggen, uten å kommentere den tragedien som rammet landet vårt fredag den 22. juli.

Det var først med en følelse av nummenhet og vantro jeg mottok all informasjonen. Det tok sin tid å ta dette innover seg. Det ble rett og slett for overveldende. Men etter hvert gikk den grufulle sannheten opp for meg, og så kom omsider de følelsesmessige reaksjonene - tårene - heldigvis.

I går var jeg blant alle de tohundretusen på Rådhusplassen. Det jeg opplevde der, og på min vandring ned dit - og etterpå, gir meg nytt håp. Jeg er imponert over den enorme respons og oppsluttning. Jeg opplevde aldri noen form for trengsel i folkehavet, og det hele foregikk i verdighet og med en dempet ro.

Tanker og medfølelse går til alle dem som er direkte rammet og deres nærmeste.

Respekt og takk til en statsminister som har vært til stede, vist styrke og vært en inspirasjon ved egen verdige adferd.

Takk og beundring til alle de etater og frivillige organisasjoner som har vært involvert på ulik måte i de vanskelige oppgaver som følger etter en slik tragedie. Dere har vist en styrke og profesjonalitet som det står stor respekt av. 

Min store beundring og respekt til alle de unge AUF-ere, som selv etter en så stor påkjenning, har klart å formidle  kjærlighet, samhold og kontinuitet i den ideologi som deres engasjement  i utgangspunktet er bygget på. 

Jeg har fått mange nye forbilder i de siste dagene. Dere har alle bidratt til at jeg føler en stille glede og trygghet med tanke på vår alles fremtid i dette landet. Dere har alle bidratt til at jeg føler en fornyet stolthet over å være norsk. Ord strekker ikke til i de mest følelsesladde situasjoner, men det jeg håper dere alle mottar, er mitt store; 

T A K K !