Parsellgleder

En av sjarmefaktorene på Geitmyra, er det store mangfoldet. Her er en herlig forening av nytte- og prydvekster.

Den enkelte parsell vitner om høyst ulike personligheter og preferanser.

Egen parsell forteller uten tvil, at eieren er glad i løk.
Jeg har både rød og gul løk samt gressløk og purre. 
I år ble det ingen sjalottløk, men den og hvitløken skal få plass igjen neste år.
De fleste vekstene trives i samplanting med løk.

Jeg planter løken tett - og med hensikt. For det første er det om å gjøre å utnytte de 50 kvadratmeterne etter beste evne, og dernest kan jeg høste annen hver løk og bruke den som vårløk, fra tidlig i sesongen. Resten får stå og vokse til sommeren er over, for deretter å tørkes på kjøkkenbenken til senere konsum.

Både løk og knollfennikel er blant mine favoritter og har derfor fast plass i hagen.
I år fikk knutekålen litt plass igjen. Det var noen år siden sist, men den er lett å dyrke og krever minimum av stell. Derfor vil den nok få sin plass i kommende år.

Jeg bruker den mest i råkost. Den er mildere enn nepe og sprø som kålrot. Under det purpurfargede skallet er roten hvit. Den finnes også i en blekgrønn variant, men jeg synes det er morsomt med litt farge blant alt det grønne. Knutekålen er rik på vitamin C.

Jeg høster fennikel mens den enda er liten - som på bildet. Da kan jeg benytte hele grønnsaken, siden den ikke har fått sjenerende trevler enda. Den benyttes både til råkostsalater, dampet med urtesmør og i buljong. Fennikel smaker som anis, og er rik på både vitamin A, E og D samt mineralene kalium og kalsium.